Nye røtter

PÅ ROTVOLL GÅRD

Hvis vi skal nå bærekraftsmålene i 2030, er bærekraftig byutvikling en viktig forutsetning.

Det krever at vi evner å se det store bildet - og har vilje til å inngå kompromisser der det er nødvendig.

Fire kilometer fra Trondheim sentrum ligger gården Øvre Rotvoll.

I snart 100 år har familien Oust drevet landbruk her. 

 

De siste tiårene har det blitt stadig vanskeligere, inneklemt mellom kjøpesenter, næringsbygg, stadig nye boligprosjekter og E6 som deler jordene på kryss og tvers.

«Vi har visst det i 50 år at det måtte ta slutt en dag. Vi har sett byen komme gradvis nærmere, og nå har den dratt forbi Rotvoll for lenge siden.»

Ivar Oust. Bonde på Øvre Rotvoll.
Når byen vokser kreves ny infrastruktur. De siste tiårene har storstilt veiutbygging sørget for at biter av matjorda på Øvre Rotvoll gradvis har forsvunnet eller blitt ødelagt.
«Den grønne flekken vår har gradvis blitt forringet gjennom slike inngrep i mange år og det har vært kamper hele veien for å berge det vi har igjen.»

Ivar Oust.
2010
I 2010 setter familien seg ned og tar en avgjørelse. Det finnes ingen forutsigbarhet i å drive gården slik de har gjort til nå.

«Vi ble enige om at vi ønsket å være med og ta kontroll over utviklinga for å sikre at dette området blir så bra som mulig.»

Ivar Oust.
Eiendom
2011
I januar 2011 sender Ivar Oust inn et forslag til kommuneplanens arealdel (KPA).
Inspirert av lignende prosjekter i inn- og utland skisserer familien en grønn og bærekraftig bydel med boliger for mennesker i alle livsfaser, med parkområder, parsellhager, en to kilometer lang askeallé fra fjorden til marka og mulighet for egen bydelsgård.
HOVEDMÅLSETTINGER FOR DEN NYE BYDELEN:
  • Ivareta kulturlandskapet 
  • Opprettholde biomangfold
  • Legge til rette for urban byutvikling
Se disposisjonsplanen
*Husk å tillate popup i nettleseren din.
*Åpne nettsiden på skrivebord for å se og laste ned hele rapporten.
2013
I mars 2013 vedtar Bystyret i Trondheim kommuneplanens arealdel (KPA) for 2012-2024 der områdene 35 og 38 på Øvre Rotvoll blir omdisponert til boligområder.
I forbindelse med omdisponeringen kommer diskusjonen om jordvern opp.
Ivar Oust, som selv er opptatt av jordvern, mener det er bedre å drive fortetting enn å bygge boliger enda lenger utafor byen.
«Bygger du boliger ei mil utafor byen må du også bygge enda flere veier over jorder der det fint kan drives matproduksjon. Å bygge tett i by er faktisk jordvern.»

Og han får støtte fra myndighetene.
I desember 2013 godkjenner også Miljøverndepartementet boligområdene 35 og 38 på Øvre Rotvoll og skriver følgende:

«Departementet legger vekt på at arealene ligger inneklemt mellom eksisterende bolig- og næringsområder og at kulturlandskapsverdiene sør for Innherredsvegen er betydelig svekket etter vegutbygging.»

Vedtak i Miljøverndepartementet 20.12.2013.
Miljøverndepartementet understreker i sitt vedtak at utbygging på Rotvoll er i tråd med kommunal og nasjonal fortettingsstrategi og vektlegger hensynet til bærekraftig byutvikling med redusert transportbehov.
2015
I mai 2015 blir familiens selskap, Rotvoll Eiendom, bedt om å utarbeide områdereguleringsplan for boligområdene, samt regulere Brundalsforbindelsen på vegne av Trondheim kommune.

Brundalsforbindelsen har vært planlagt helt siden 1968, som en hovedvegforbindelse mellom Omkjøringsvegen og Jonsvannsveien.

«Målet er å knytte bydelene i området bedre sammen, avlaste Skovgårdkrysset, motvirke gjennomgangstrafikk på de lokale vegene og legge til rette for nye kollektivruter i området. Prosjektet omfatter også et nytt, trafikksikkert gang- og sykkelsystem i området.»

Miljøpakken.

Etter flere år med usikkerhet knyttet til finansiering og gjennomføring ser det endelig ut til at Brundalsforbindelsen kan bli realisert som følge av den planlagte utbyggingen av Øvre Rotvoll.

«Prosjektet sees i sammenheng med boligutviklingen i hele Trondheim øst, og det blir nå stilt krav om at utbyggerne av boligprosjektene også må ta ansvar for utbyggingen av Brundalsforbindelsen.»

Miljøpakken.

Rotvoll Eiendom går derfor i gang med arbeidet med å lage en reguleringsplan for hele området, inkludert Brundalsforbindelsen.

Og like viktig: En plan for et fungerende bydelssenter som sikrer at folk får det de trenger for å kunne leve og bo i sitt nærområde.

Det er sårt tiltrengt.
For en bærekraftig bydel handler også om å redusere klimautslipp.

Der er transport den store synderen.

«Utbyggingen på Øvre Rotvoll kan få ca. 40% lavere klimagassutslipp enn en referanse-utbygging lokalisert i Trondheim Ytre Øst. Dette tilsvarer om lag 293.000 tonn sparte klimagassutslipp over en periode på 70 år».
Klimarapporten fra Asplan Viak.
Les mer
*Husk å tillate popup i nettleseren din.
*Åpne nettsiden på skrivebord for å se og laste ned hele rapporten.
Ingen andre bydeler i Trondheim har så stor handelslekkasje som Brundalen og Charlottenlund i dag.

I følge en handelsanalyse utført av Norgesgruppen handler 62 % av de 8221 innbyggerne som i dag bor i området, utenfor området.
Ifølge handelsanalysen er lekkasjen til andre bydeler på 190 millioner i året.

Med en snittpris på hver handlekurv på 500 kroner blir det 380 000 bilturer til et butikksenter utenfor bydelen. Med turen hjem igjen blir det 760 000 bilturer.
«Øvre Rotvoll utgjør en viktig arealreserve for boligbygging i kommunen, og inngår slik i sentrale byområder og andre viktige fortettingsområder langs kollektivtrasé».
Enstemmig vedtak i Bygningsrådet 1.9.2015
2016
I juni 2016 kommer Bygningsrådet med flere presiseringer og avklaringer til reguleringsplanen for Øvre Rotvoll. 

Det handler om trafikale detaljer, plassering av fotballbaner og en beslutning om å ikke bygge sykehjem på området. I tillegg pekes det på høye støv- og støymålinger for området kalt «Trekanten», som ligger nærmest IKEA.
Men marsjordren er likevel tydelig:

Et enstemmig Bygningsråd gir grønt lys for å fortsette arbeidet med reguleringsplanen for området.

Bygningsrådet legger til grunn at Øvre Rotvoll vil bli en framtidig bydel med et betydelig innbyggertall, og at bydelen derfor må tilrettelegges med et mangfold som foruten boliger omfatter offentlig tjenestetilbud, idrettstilbud, rekreasjonstilbud, grøntstruktur, infrastruktur, servicefunksjoner og muligheter for arbeidsplasser.

I reguleringsplanen legges det opp til nettopp dette med vekt på et lokalt sentrum med forretninger, spisesteder, barnehager, idrettsanlegg og bydelsparker.

I tillegg forslår Kulturkomiteen at et bydelsbasseng i Trondheim øst bør lokaliseres til Øvre Rotvoll framfor Dragvoll og Moholt Studentby. 

Forslaget vedtas enstemmig i Kulturkomiteen i november 2016 og det samme vedtas i Formannskapet i desember samme år.

2017
I juni 2017 understreker Formannskapet at det er nødvendig med fortsatt fremdrift i arbeidet med store områder som Øvre Rotvoll, Leangen Travbane og Overvik. 
Rotvoll Eiendom jobber videre med områdeplanen som nå blir delt i to. Videre planlegging av området kalt «Trekanten» avventer til nye luftkvalitetsmålinger er utført, mens en ny plan for hovedområdet skal være klar til behandling i 2018.
2017
Arkitektene i Pir 2 har jobbet med Øvre Rotvoll siden 2015. De har kjent på ansvaret når de skal gjøre om et av Trondheims fineste kulturlandskap til boligområde.
«Det gjør vondt å bygge på områder som Rotvoll og Overvik, men Trondheim har som vedtatt arealpolitikk at det skal fortettes innover i stedet for at det bygges på jordbruksareal utenfor byen. Da er det naturlig å fortette på disse sentrumsnære områdene slik at flest mulig kan bo innenfor bygrensen.»

Petter Paus. Arkitekt Pir 2.
For vi bor i en by som vokser. Og skal vi fortsette vokse, uten å bruke mer dyrka mark enn nødvendig, kan ikke alle ha sin egen enebolig.

«Det handler ikke bare om jordvern, men også om hvor mye energi hver enkelt skal bruke og hvor mye infrastruktur samfunnet må bygge per innbygger.»
Petter Paus.

Derfor legger Øvre Rotvoll opp til en erstatning for egen hage – en mer sosial måte å komme i kontakt med det grønne på:
• felleshager både ute og på takene
• flere felles møteplasser for beboere i alle aldre og livsfaser
• egne areal til selvdyrking
• krav om at alt det som skal plantes skal ha en viss andel spiselige vekster
• bikuber
• deler av arealet lagt til rette for fugler, insekter og pinnsvin

Arkitektene har brukt mye tid på å se for seg hvordan vi ønsker å bo i fremtiden, og også hvordan vi må begynne å leve om vi skal være i nærheten av å oppfylle klimamålene.
«Nullveksten i trafikken har vært en viktig føring i prosjektet. Vi må derfor legge til rette for et liv som ikke er avhengig av bil. Visjonen er å skape en helsefremmende og grønn bydel, den har ligget fast fra utbyggeren»

Petter Paus.
2018

I det endelige forslaget til reguleringsplan ligger en helt ny bydel, 4 kilometer fra Torget, klar på tegnebrettet.

I tillegg til 1650 nye boliger inneholder den en plan for:
• Brundalsforbindelsen
• Bussholdeplasser
• Idrettsanlegg
• Gang- og sykkelveier
• Schmettows Allé – et sammenhengende grøntdrag fra Rotvollfjæra til Estenstadmarka
• Parkområder
• Lokalsenter
• Barnehager

I september 2018 vedtar Bygningsrådet enstemmig å legge forslag til områdeplan for Øvre Rotvoll ut til offentlig ettersyn, samtidig som den sendes på høring. 
2019
I november 2019 sendes planen til sluttbehandling. Rådmannen anbefaler at planen vedtas.
Bygningsrådet sender saken til byutviklingskomiteen med innstilling:

«Bystyret vedtar forslag til områderegulering av Øvre Rotvoll». 
Samme måned vedtar Byutviklingskomiteen å sende saken til Bystyret med innstilling:

«Bystyret vedtar forslag til områderegulering av Øvre Rotvoll.
Etter ni år med utredning og planlegging, og fire år etter at Trondheim Kommune ga Rotvoll Eiendom oppdraget, ser det nå ut som områdereguleringsplan for Øvre Rotvoll, skal bli vedtatt.
Men i desember samme år skjer det noe uventet.






Etter å ha konsekvent stemt for prosjektet og reguleringsplanen siden oppstarten gjør Trondheim Arbeiderpartis representantskap et overraskende vedtak:

• Arbeiderpartiet ønsker en utsettelse av områdeplanen Øvre Rotvoll til sak om rekkefølge på utbygging kommer til politisk behandling, men påpeker viktigheten av at saken kommer raskt til behandling så Brundalsforbindelsen raskest mulig kommer inn på miljøpakkens prioriterte liste.

• Styret i Trondheim Arbeiderparti setter ned en bredt sammensatt gruppe for å jobbe med Arbeiderpartiets konkretisering av viktig politikk innenfor disse områdene.

Arbeiderpartiets forslag om utsettelse blir vedtatt i Bystyret 5. desember 2019.
2020
Ingen vet sikkert hvordan framtida blir. Men noe vet vi.
Vi som bor i byen må leve tettere på hverandre, nøye oss med færre kvadratmeter og ikke minst – vi må kjøre mye, mye mindre bil.
 
Det sier professor ved institutt for arkitektur og planlegging ved NTNU, Tor Medalen.
Han er klar på at byutviklingen må styres av prinsippet om bærekraftig vekst. Da må byen bygges innenfra og utover, og ikke omvendt.
 «Hvis vi fortsetter å bygge masse boliger på steder som Skaun eller Malvik så legger vi opp til mye bilkjøring og det blir også bygd større boliger som krever mer energi. Det er ikke bærekraftig.»
Tor Medalen.
På Øvre Rotvoll setter fortsatt Ivar Oust seg på traktoren hver dag.

For det er bonde han er, og det har han tenkt å være ei god stund til.
«Det tar mange år å bygge ut her, så landbruket vil ikke bli lagt brakk over natta. Jeg skal bo her og drive her så lenge jeg kan»
Og resten av familien kommer også til å bli boende. Forhåpentligvis i en bydel som har med seg litt av den sjela familien har lagt igjen på jordene gjennom årene:

Nærheten til jorda, å dyrke sin egen mat, fellesskapet.