
Gir byen en bit av landet
De har lagt igjen en bit av sjela si på hvert et jorde på Øvre Rotvoll. Likevel er det uten bitterhet familien Oust nå velger å bygge ut til boliger på familiegården.
– Det er klart det er litt vemodig, vi har jo en kjærlighet til stedet. Men vi ser på dette som en naturlig utvikling og en foredling av eiendommen. Og så skal vi jo fortsette å bo og drive her, vi drar ingen steder, sier Ivar Oust (61).
Byen og gården
Det er han som er bonde på Øvre Rotvoll nå. Slik både far og farfar var det før han. Ivar har vært med på hele den moderne utviklingen til landbruket. Fra hesten til dagens helautomatiske løsninger. Han har sett byen komme stadig nærmere, og han har visst det lenge: At tidene forandrer seg.
Derfor satte de seg ned ved kjøkkenbordet for noen år siden, Ivar, kona Mari Anne og sønnene Hans (38), Are (37) og Bjørnar (34). Og sammen tok de to viktige avgjørelser: At de skulle sette i gang med boligutbygging på familiegården – og at at de selv skulle ha full kontroll på prosjektet og ikke selge til en ekstern utbygger.
– Det var egentlig ikke en så vanskelig beslutning. Tanken hadde modnet lenge, og det var mer et spørsmål om når vi skulle gjøre det, enn om vi skulle gjøre det. Men nå var tida inne, forteller eldstesønn Hans, og far Ivar er enig.
– Jeg har vokst opp med vissheten om at vi bor i en by og at vi må innrette oss etter det, så derfor er det ikke sårt for meg. Heldigvis er jeg ingen nostalgiker, smiler han.


Parsellhager og fotballbaner
I stedet ser familien framover, og målet er å lage en bydel som har med seg litt av den sjela familien har lagt igjen på jordene som nå skal huse boliger, hager og balløkker. For selv om dette blir en moderne bydel vil familien gjerne overføre noe av det de setter mest pris på fra gårdslivet, nemlig nærheten til jorda og fellesskapstanken.
– Derfor vil vi at de nye beboerne skal få mulighet til å fortsette å dyrke jorda – gjerne flere sammen. Og vi planlegger også flere andre fellesfunksjoner og tiltak som gjør at området tas i bruk og gjør bydelen til et godt sted å leve, livet gjennom, sier Hans.
Lukta av sild og nykverna kaffe
Om nostalgien ikke er fremtredende, har familien likevel sterke følelser knyttet til det som skal skje. Og ikke minst til gården hvor de har vokst opp, og hvor flere av dem siden har valgt å bli boende med familiene sine.
Det kommer tydelig fram rundt det samme kjøkkenbordet der avgjørelsen om å selge ble tatt. Mens Ivar serverer kaffe, er Hans og Are kjapt 30 år tilbake i tid og mimrer om da kjøkkenet luktet nykvernet kaffe og sild.
– Og salami. Jeg husker lukta av harskt fett, smiler Hans. – Jeg husker at vi fikk krumkaker fra spisskammerset, legger Are til.
Og var det ikke krumkaker å få i hovedhuset, var turen kort over til farmor på andre sida av tunet. Hun var alltid hjemme når ungene kom fra skolen, og det var gode muligheter for å nyte et stykke nybakt sjokoladekake på den blå kjøkkenbenken. En benk med mange gode minner, og som nå har fått nytt liv på kjøkkenet til Hans.
– Vi hadde en veldig god barndom, og det er sikkert noe av grunnen til at vi har flyttet hjem igjen. For meg er det viktig å kunne gi ungene mine den samme oppveksten som jeg selv hadde, sier Are mens Hans nikker enig.


Trehjulssykkel i fjøset
Sammen med lillebror Bjørnar hadde de som smågutter all verdens plass til å utforske, herje og få skrubbsår på knærne.
– I skogen her var vi for oss selv og kunne leke fritt. Og når vi ikke var på skolen eller i barnehagen elsket vi å være med pappa i fjøset, forteller Are.
– Dere brukte å sykle på trehjulssykler rundt kyrne. Betonggulvet i fjøset var perfekt til det , minnes pappa Ivar.
Alle tre brødrene er nå involvert i eiendomsprosjektet knyttet til gården. Slik alle tre har engasjert seg i alt som har måttet bli gjort på eiendommen siden de var små. For en oppvekst på gård er ikke bare sjokoladekake og lek i skogen. Det er først og fremst mye hardt arbeid.
– Vi har hjulpet til fra vi var så små at vi egentlig ikke var til hjelp i det hele tatt, smiler Are.
Lyst og plikt
Det er nok noenlunde likt for alle som er vokst opp på en gård. For alle som har lekt gjemsel i hesjene som 5-åring, tålmodig gått bak traktoren og plukket stein som 9-åring og brukt ungdommens somre på å stå og svette i silokummen. Det er i alle fall sånn det har blitt for brødrene Oust. At det ikke er noe skarpt skille mellom hverdag og ferie, mellom arbeid og fritid. Mellom gården, jorda og familien. Hvem de er. Alt henger tett sammen.
– For meg er lyst og plikt to sider av samme sak. Vi vil jo det som er best for gården, og derfor har vi alltid hjulpet til. Sånn er det bare, sier Hans.
Som eldstemann har han best odel, og den kommer han til å benytte seg av.
– Jeg har alltid visst at jeg skal bo her, sier han.
– Jeg også, og det er enda mer selvsagt nå som jeg har fått barn, legger Are til.


Vil ha kontroll hele veien
Etter hvert vil nok den ordinære driften fases ut, men selv om de nå skal bygge ut og utvikle eiendommen, er det viktig at det er familien som skal styre det hele.
– Det er fortsatt jeg som eier gården, men jeg kommer til å holde meg i bakgrunnen og la neste generasjon ta over. Jeg tar heller jobben som vaktmester, sier Ivar spøkefullt. Vel vitende om at gården hans er i trygge hender.
Hans og Are er begge økonomer med solid kunnskap om eiendomsbransjen, og minstemann Bjørnar er jurist. I tillegg har de ansatt en daglig leder i eiendomsselskapet som holder tak i det hele.
– Når vi nå velger å bygge ut er det viktig for oss at vi har kontroll på alt som skjer, derfor velger vi å stå som utbygger selv. Vi har en del av sjela vår i eiendommen her, og vi skal også fortsette å bo her. Da er det i vår interesse at det skal bli bra, sier Hans.
Et sted for neste generasjon
– For oss er det viktig at dette blir et sted vi kan være stolt av, også lenge etter at anleggsmaskinene har dratt sin vei, sier Hans.
Visjonen er å lage en grønn, miljøvennlig og bærekraftig bydel som skal være et godt sted å bo for folk i alle faser av livet. Og også et sted for neste generasjon Oust.
For nå er det Herman (7), Ingrid (7), Ivar (4,5) og Jens (3) sin tur til å plukke stein og kjøre traktor med bestefar på Rotvoll Gård. Og til å sitte på den blå benken og spise sjokoladekake.

Meld din interesse
- Så holder vi deg oppdatert om prosjektet
Vil du vite mer?
Ta kontakt med:
Aase Sætran
Rotvoll Eiendom
Mobil: 400 01 453
post@rotvolleiendom.no